The Goonies (1985), USA, Regi: Richard Donner

Goonies never die!

Ja, da fikk jeg endelig sett The Goonies. Med andre ord en film mindre å skamme seg over å ikke ha sett. Richard Donner har jo hatt noen sinnsyke hitfilmer gjennom tidene. Superman (1978), Lethal Weapon (1987), The Omen (1976) for å nevne noen
En gjeng med gutter snubler over et kart på loftet, et kart som påstås at skal vise veien til en gjemt skatt. Så guttene stikker av gårde på jakt etter denne skatten. Men den kriminelle Fratelli-familien med Mama Fratelli i spissen er i hælene på dem.

The Goonies er en skikkelig eventyr-film. Den er hele veien spennende og humoren er veldig bra, synes den fungerer både for barn og voksne. The Goonies er en film om vennskapets kraft og om å holde sammen. Jeg savner virkelig familie-filmer som dette. Det er så synd at det aldri lages lenger. Underholdningsfilmer som varmer og som sprer glede.

Skuespillerne i filmen gjør en kjempegod jobb. Guttene synes jeg bare var kjempe-sjarmerende.
Sean Astin også kjent som Hobbiten Sam spiller Mikey som man på en måte kan si at er hovedpersonen i denne filmen. Han er en søt unga som er skikkelig eventyrlysten og har en positiv stå på-vilje. Storebroren Brand, spilles av ingen ringere enn Josh Brolin. Artig å se en så pass god skuespiller som ungdom. Brand er en typisk storebror som erter lillebror, men som også samtidig passer på også.
Også har vi Jeff Cohen spiller den høylytte tjukkasen som egentlig minner litt om meg da jeg var liten. Hehe.
Corey Feldman spiller som vanlig en rappkjefta kid som hele tiden tøffer seg. Han passer så ufattelig i slike filmer. Han er på mange måter The golden child of 80's blockbusters.
Og vi har også en nerdete tekno-kid i gjengen også, som spilles av Jonathan Ke Quan kjent fra Indiana Jones and the Temple of Doom (1984)
 Fratelli-familien er tre herlige skurker som er veldig tegnefilmaktige, jeg koste meg veldig med den komiske kranglingen de har seg i mellom. De er til tider ganske dumme også.
The Goonies har virkelig fått til de forskjellige karakterene, man føler veldig for de, man heier på heltene og fryder seg når det går dårlig for skurkene.

For meg er det også veldig kult at man har effekter som ikke er data, det er mulig man kan ta det lenger med data nå for tiden, men dataeffekter pleier som regel før eller siden å se dårlige ut. Til og med Ringenes Herres effekter begynner å se utdaterte ut. Da foretrekker jeg generelt ekte vare.

Man merker veldig at dette er en historie av Steven Spielberg, og den er så eventyrlig at man nesten
glemmer og tror det er han som har regissert mens man ser på filmen. Det samme kan man jo også se på manuset som er skrevet av Chris Columbus, som ofte pleier å ha god greie på hvordan han skal skrive barnekarakterer.

The Goonies er absolutt verdt å se. Den er et must for 80-talls-fans og den er også viktig for de som er opptatt av pop-referanser. Men først og fremst er The Goonies en sabla god eventyr-film for hele familien.