MACARON!
I Minions møter vi Minionsene før de ble hjelperne til Gru i Despicable Me-filmene, der de er på utkikk etter en skurk de kan være håndlangerne til. De finner en, nemlig verdens første kvinnelige super-skurk, Scarlett Overkill (Sandra Bullock). Scarlett er litt av ei kjerring, hun er rett og slett en skikkelig dust mot Minionsene. Men hun får senere som fortjent.
De søte skapningene kommer opp i morsomme og rare situasjoner. Den morsomste for meg er bankraner-familien de haiker med. Det er noen festlige øyeblikk i Minions, mens det også er mye som virker som tidligere oppgulp. Jeg har sagt det før om andre animasjonsfilmer, hvorfor må alt være så likt? Men for all del Minions er underholding. Barna i kinosalen koste seg og lo som bare det. Men jeg føler likevel at filmene denne er en prequel til likevel var mer artige enn denne. Selv om det var artig med den Beatles-referansen når de er i England.
En ting jeg likte godt med Minions, var soundtracket. Det er musikk som er helt tidsriktig for filmen som foregår på 60-tallet. Så bra jobba der.
Animasjonen har jeg ikke så mye å si på. Det er Dreamworks, så man vet veldig godt hva man får når man setter seg ned med en film der i fra. Bra animasjon som sjelden går bort i fra seg selv. Mye store øyne og tynne ben hvertfall.
Men Minions er en helt grei film, som definitivt kidsa vil like. Og vi voksne får bare kaste oss med på lasset og la oss i alle fall underholde av dette.
No comments:
Post a Comment