I Drive møter vi en navnløs person (Ryan Gosling) , men la oss i likhet med de fleste kalle han for Driver. Driver er en rømningskjører som kjører feks. ranere. Ellers jobber han ved verkstedet til Shannon (Bryan Cranston), som også er Drivers manager. Shannon har en drøm om at han skal klare å få samlet nok penger til å få råd til en racer-bil som Driver skal vinne løp med. Driver møter også Irene (Carey Mulligan) som bor alene med sønnen mens mannen hennes (Oscar Isaac) sitter i fengsel. Driver tar vare på Irene og sønnen. Mannen hennes kommer hjem, han prøver å holde seg unna krim-livet, men han skylder mye penger til noen slemme typer, så Driver går med på at han skal hjelpe han med et brekk slik at han kan komme seg ut av det dårlige livet og heller være familiefar.Men ting går ikke som det skal. Driver kommer i trøbbel med noen skikkelige jævler.
Drive er ikke en film med masse bilkjøring selv om man kanskje kan tro det når man ser filmplakaten. Drive er en nokså creepy film som stort sett går rolig for seg, men plutselig smeller det. Og da blir det veldig voldelig, det er sikkert og visst. Volden i filmen er svært grafisk og jeg husker første gang jeg så det, ble jeg nesten satt ut og fikk en veldig kvalm følelse. Hjelper så klart etter man har sett filmen flere ganger, men fortsatt temmelig sterk kost.
Driver er en karakter som har veldig lite dialog, han er en veldig stille person, som snakker i hovedsak når han må. Ryan Gosling klarer veldig godt å spille denne kalde personen som virkelig ikke har det bra med seg selv og man forstår hvorfor han tar de valgene han tar gjennom filmen. Carrey Mulligan er også helt fantastisk i rollen som Irene. Hun spiller godt en alenemor som er dritredd for at alt skal falle sammen, men som holder seg rolig for å beskytte sønnen. Jeg likte veldig godt hvordan karakteren til Oscar Isaac er satt sammen. Han er fremstilt som en ordinær kar som har tatt noen veldig dårlige valg i livet. Jeg er så glad for at de styrte unna klisjeene med at han kommer hjem fra fengsel og begynner å banke kona, drikke seg dritings. Nei, Drive viser han som en far og ektemann som prøver å få orden på livet sitt.
Estetikken i Drive er helt utrolig. Kjempeflott foto, man har noen virkelig herlige bilder her, LA ser helt fantastisk ut på natta i denne. Lydbildet er også veldig godt. Soundtracket har veldig bra låter som funker veldig fint i forhold til det nattlig LA med pene lys fra bygningene i forskjellige farger. Det er også mye stemningsfull lyd som ofte skaper en paranoid følelse.
Drive er mer som en horror-film enn en bilfilm, det er ikke mye Fast and the Furious her for å si det sånn. Når jeg kaller det horror, så mener jeg ikke som Saw eller Paranormal Activity. Men mer i den mening at det hele tiden er en ubehagelig stemning om at noe fælt snart kommer til å skje, og den plutselige volden gjør det enda litt verre.
Regissør Refn er jo kjent for filmer om kriminalitet. Han har jo de gode Pusher-filmene (ikke den tredje og siste, den er drit), som er renspikra gangster-shit. Men han har også ofte fått kritikk for å være estetikk over innhold som feks i Bronson og Only God Forgives (som undertegnede faktisk likte veldig godt), men i Drive får man begge deler, en film som er lekker å se på og en historie som holder mål. Drive kommer til å bli en klassiker!
No comments:
Post a Comment